Tur fra landsbyen Punta Mujeres til grottene i Jameos del Agua, nord på Lanzarote

Tekst og foto: Terje Jansson

Det britiske turistmagasinet Gazette, som kommer ut på Lanzarote en gang hver måned har beskrevet turen langs havet fra landsbyen Punta Mujeres til grottene i Jameos del Agua som en av de vakreste kystlinjene på Lanzarote. Man går gjennom vill natur som ble skapt av vulkanen La Corona for 3000 år siden. Man kan se den mektige vulkanen i det fjerne.

Denne turen har vi tatt.

Turen frem og tilbake er ca seks kilometer lang, og svært lettgått.
Man starter helt nord i landsbyen Punta Mujeres, hvor det er plass til å parkere biler i gatene. Stien er bare få meter fra vannkanten, og de mektige bølgene slår mot lavaen. Da vi var der var bølgene opp mot fem meter høye.

Vi starter på litt lavastein til å begynne med, men etterhvert blir stien finere og finere å gå på. Vi hører bølgesuset hele veien.
Ute i havet holder mange windsurfere til, hvor de ligger og venter på de største bølgene. Det er tydelig at dette er et populært område for surferne.
Det er også folk som slår seg til langs havet her, og bare ligger og koser seg i solen.

Når man kommer opp til Jameos del Agua kan man gå inn i de fantastiske grottene. Da må man kjøpe seg inngangsbillett.
Dette er et av de best besøkte turiststedene på Lanzarote. Man kan også kort og godt sette seg ned i terrenget og nyte medbrakt mat og drikke. Det gjorde vi åtte som tok denne turen.

På innsiden av stien er det grønt, og her er det ikke mulig å dyrke noe. Likevel dominerer Tabaiba-planten der. Tabaiba er en form for kaktusplante. I år er den grønn, men det er ikke hvert år den har den fargen.

Som det meste på Lanzarote er denne planten lite avhengig av regn. Tabaiba-planten inneholder en form for kvae, og var svært viktig for de innfødte guanchene. De brukte kvaen til å tygge på for å holde tennene rene. Guanchaene er den eldste kjente befolkningsgruppa på de større Kanariøyene, som også bodde på Lanzarote. Man kan lese mer om guanchaene HER.

Men hva er dette?

Når man vandrer på stien kan man ikke la være å legge merke til alle de små grensestolpene som står langs stien. Det merkelige er at en kunstner (?)  har forsøkt å dekorere grensesteinene, med litt forskjellig kvalitet:

Grensestolpene ble satt opp for å skille eiendommene fra hverandre.

Det ble en deilig tur langs havet, som absolutt er å anbefale for de fleste. Turen er lettgått, og det er bare deilig med all den friske sjøluften.

Og etterpå kan man nyte en deilig lunsj i landsbyen Punta Mujeres, og det gjorde vi!