Det handler om å ha respekt for mennesker

Dette er en lederartikkel, og handler om hva Lanzaroteposten mener.

De siste månedene har Lanzaroteposten fulgt med på hva folk mener om de stadig flere båtene med flyktninger som kommer til Kanariøyene.

Lanzaroteposten skriver ukentlig om dette, og da spesielt om flyktningene som kommer til Lanzarote.
Nesten hver gang Lanzaroteposten skriver om dette, er det lesere som henvender seg til avisa og sier at de gleder seg til å komme på ferie til Lanzarote, men ikke før flyktningene er borte. Hvem vil vel på ferie til et sted hvor det er flyktninger?

Innvandringsdebattene som raser i de forskjellige norske og britiske Facebooksidene som handler om Kanariøyene er noen ganger grusom lesing.

Redaktøren i den norske nettavisen Canariavisen, Leo Lunde på Gran Canaria har også reagert på dette, og har laget en kommentar som Lanzaroteposten bruker deler av med godkjenning fra Leo.

Mange av de som skriver inn til de norske nettavisene på Kanariøyene mener at de fleste flyktningene er lykkejegere. Da blir det lettere å hate de som kommer hvis de «bare» er lykkejegere.
Å gjøre disse menneskene som er i en prekær situasjon til nettopp lykkejegere har dessverre blitt ganske vanlig på sosiale medier. De er heller ikke terrorister, og er ikke full av koronasmitte.

Disse menneskene reiser ikke av lyst, men er på flukt fra fattigdom, konflikter og en helsvart fremtid. De setter seg neppe i en livsfarlig båt ut på det åpne havet fordi de vil på ferie.

Det er derfor Lanzaroteposten konsekvent kaller disse menneskene flyktninger; de er på flukt fra noe som vi neppe kan forstå.

Det var i stor grad Europa som bidro til å utforme menneskerettighetene, og som har gitt oss den friheten og livskvaliteten vi alle nyter i dag.
Det finnes de som frykter at masseinnvandring av flyktninger truer våre europeiske verdier. En del av disse verdiene er nettopp medmenneskelighet, solidaritet og menneskerettigheter.
De som ønsker å glemme disse rettighetene blir en trussel mot nettopp våre verdier. Gjennom sine valg av ord bidrar mange til en økt polarisering, og hatet blusser opp.

Selvfølgelig har alle land rett til å kontrollere egne grenser. Viktigheten av dette har vi sett tydeligere enn noensinne under pandemien. Men på samme måte som Spania er i sin fulle rett til å passe grensene sine, har flyktningene rett til å søke asyl, også hvis de kommer til landet ulovlig.

Å søke asyl er en rettighet mennesker har, en rett som er nedfelt i FNs konvensjoner om flyktninger og menneskerettigheter, og i  EUs eget lovverk.
Derfor blir det galt å sette disse rettighetene til side, fordi det skjer på vårt feriested.

Til syvende og sist vil de fleste flyktningene bli sendt hjem. De fleste får ikke innvilget flyktningstatus. Men i hver båt med flyktninger er det enkeltmennesker med egne historier, og som får lov til å bli i Europa.

Samtidig er det forståelig at man reagerer når bilder i sosiale medier viser favoritthotellet som plutselig er blitt asylmottak.
Dette har også de som bor i nærheten av de provisoriske mottakene merket godt. Når hundrevis av unge mennesker blir plassert på et hotell uten ressurser til å sette grenser og aktivisere disse unge menneskene, blir det bråk.

Lanzaroteposten ser også situasjonen fra den andre siden; de som bagatelliserer andres frykt, følelse av utrygghet og ubehagelige opplevelser. Å definere mennesker som frykter strømmen av flyktninger som hatgrupper og rasister er derfor lite konstruktivt.
Det er fort gjort å trekke rasismekortet hver gang noen er kritiske til hvordan denne krisen håndteres. Vi bør være forsiktige med det, hvis man selv ikke vil bidra til å ødelegge debatten.
Det finnes så klart rasister der ute, og som man bør våge å stille til ansvar for sine spesielle ytringer.

Det handler om å ha respekt for mennesker, både de som bor i lokalsamfunnet, og flyktningene som har satset livet for å få en bedre fremtid.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Arnulf Øverland, 1937

Fra Sjømannskirken på Lanzarote har Lanzaroteposten mottatt denne uttalelsen:

Sjømannskirken mener at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har uendelig verdi. Derfor er det et mål for oss å møte alle mennesker med verdighet, i visshet om at den enkelte alltid er mye mer enn det førsteinntrykket kan vise.

Vi tror at alle mennesker har behov for trygghet både fysisk og psykisk, og har derfor et ekstra fokus på å være der for mennesker som er havnet i en vanskelig situasjon.

Vi er drevet av kristne og europeiske verdier som nestekjærlighet, solidaritet og troen på at alle mennesker er like mye verdt. Vårt arbeid er rettet mot nordmenn her på Lanzarote, men verdiene våre gjelder alle mennesker.

På samme måte som alle nordmenn som kommer til Lanzarote ikke er like, er heller ikke båtflyktningene like. Det er rom for uenighet mellom oss når vi møtes på Sjømannskirken, men vi tolererer ikke hatefulle ytringer i våre fellesskap.

Med vennlig hilsen

Merethe Thortveit

Daglig leder

Sjømannskirken

Lanzarote