Gutta på tur: Vi går Lanzarote rundt, 8.etappe

Så var vi i gang igjen på vår ferd rundt hele Lanzarote. Denne gang var vi fire mann. Fra venstre på bildet øverst ser vi Asbjørn Fotland, Gunnar Høydahl, som var ny deltager, Terje Jansson og Terje Nøttveit.

Egentlig skulle vi ha startet i landsbyen Orzola helt nord på Lanzarote, men det var vanskelig med stier helt fram til grottene i Jameos del Agua. Derfor startet vi like så godt derfra.
Nydelig vær med ca 25 grader og en svak, svak bris fra havet var helt perfekt. Første mål var Punta Mujeres, en koselig liten fiskelandsby med store havbasseng.

Det var også mye asfalt her, og også i neste by, som var Arrieta. Her var det drikkepause. De fleste av oss hadde med en til to liter væske. Etter Arrieta var det slutt på asfalten, og takk for det!

 Vi vandret videre for å finne et sted å innta matpakken og en velfortjent hvil. Vi fant et stort hus like ved havet som aldri ble ferdig, og satte oss ned på «leca-blokkene». Deilig vær, og vi kunne skimte en seilbåt i det fjerne.

Vi passerte også to flykningbåter som hadde drevet på land. Den ene ved Punta Mujeres og den andre utenfor Mala. Båtene hadde ganske sikkert kommet med flyktninger fra Afrika.

Men vi skulle videre. Vi kom til et hus, eller det var nok ei fisker-hytte som lå helt i sjøkanten. Her lå det mye fiskeutstyr , og det var to låste dører til hytta. Det virket som det meste som lå her hadde drevet i land fra havet. Om det bodde mennesker her var ikke godt å si. Vi var nå kommet midt mellom Mala og Charco del Palo.

Vi vandret inn i Charco del Palo, nudistbyen på Lanzarote. På en høyde sto det en naken mann, som nærmest stod og poserte da vi kom. Vi vandret blant nakne mennesker, men vi beholdt klærne på.

Likevel, Charco del Palo var en sjarmerende by, med et stort havbasseng og en fin lagune. Overalt lå folk nakne og solte seg eller badet. Her var også små hoteller og overnattingssteder.

På utsiden av byen passerte vi to gamle menn, 80 pluss, nakne selvfølgelig. Den ene gikk med stokk, og han falt stygt og blødde fra hodet. Vi hadde hjelpende hender og fikk den blødende mannen opp på beina igjen.

Turen fortsatte. Neste mål var den lille byen Los Cocotetos, men før vi kom ditt passerte vi et hotell som lå helt for seg selv. Det var bare ett menneske å se her, men hotellet var fint.

Los Cocotetos var en helt dø by. Det store havbassenget her var så og si tørt. Vi så to mennesker i byen, det var alt. Ved saltanlegget på utsiden av byen holdt en gammel mann på å jobbe, og her kunne man få kjøpt salt.

Nå var spørsmålet om vi skulle gi oss her, eller skulle vi gå videre? Vi hadde gått ca 14 km. Vi gikk videre og hadde den lille byen Ancones som ligger en kilometer før Costa Teguise som mål.
Det ble en lang etappe, og vi begynte å kjenne det i beina. Men vel fremme i Ancones viste måleren at vi hadde gått nesten 22 km, og vi hadde brukt totalt litt under seks timer.

Vi har nå på de åtte etappene gått 138 km. Nå gjenstår de to siste etappene.