Gutta på tur: Vi går Lanzarote rundt, 6.etappe

Tekst: Terje Jansson

Foto: Terje Jansson og Asbjørn Fotland

På den sjette etappen på turen rundt Lanzarote skulle vi virkelig få prøvd oss. Dette skulle være den tøffeste etappen rundt om på øya. Vi skulle gå fra null høydemeter til vel 600 høydemeter, og så ned 300 høydemeter igjen.

Vi var fem mann denne gang, Hans Langeland, Asbjørn Fotland, Hans Laabak, Terje Nøttveit og Terje Jansson.

Det blåste kraftig fra øst da vi la i vei, og vi hadde motvind. Heldigvis løyet vinden etterhvert.

Vi hadde ikke bare gruet oss til de kraftige stigningene, men kvelden før turen ble det klart at Asbjørn Fotland hadde vunnet Lanzarote Open i hesteskokasting. Derfor måtte vi andre forvente oss litt mobbing og skryt fra Asbjørn. Da satte vi inn et lurt «sjakktrekk»; Asbjørn skulle gå foran slik at vi da slapp å høre på alt skrytet!

Vi startet i Famara ved bungalowene som ble bygget på 1970-tallet av blant andre noen norske tannleger og leger.
Vi la i vei på grusveien mot Las Landeras og hadde det høye fjellpartiet til venstre for oss. Fjellveggene gikk mer eller mindre rett opp flere hundre meter. Etter vel en kilometer fant vi en liten sti oppover i fjellet. Den var fin å gå på, og slynget seg på kryss og tvers oppover fjellsiden.

Etter en time hadde vi klart å klatre 300 høydemeter. Det gikk faktisk enklere enn vi hadde trodd. Hadde det noe med formen til deltagerne å gjøre tro?

Her inne i dalen innenfor Teguise var det fint, men vi skulle opp en kraftig stigning til. Den ble den verste stigningen, rett opp fjellsiden. Men på toppen kunne vi se kirken Eremita de las Nieves i det fjerne. På veien opp dit var det hele tiden en slakk stigning. Etter to timer var vi fremme ved kirken. Vi fant en lun plass i solen, og inntok mat og drikke. Vi hadde steget 600 meter, og det var godt med en hvilepause.

Neste mål var rasteplassen ved «skogen» like nord for radaranlegget på Peñas de Chache.

Vi fikk et spektakulært utsyn mot Famara og etterhvert også til øya La Graciosa her oppe. Vi var inne i området med noe av den flotteste naturen på Lanzarote. Det var gule blomster over alt.

I «skogen» tok vi oss fem minutter og nøt utsikten før vi skulle begynne nedstigningen til Haria, som vi kunne se i det fjerne.

Det ble en helt annerledes opplevelse. Kraftige nedoverbakker tar ekstra på klærne  til «gamle kællær».
Men det gikk også fint.

Vi passerte gjennom et jordbruksområde, og fulgte et bekkefaret ned mot skolen i Haria. Her hadde de akkurat avsluttet skoledagen, og politiet var på plass og dirigerte trafikken slik at skoleveien for elevene var sikret.

Endelig var vi framme på markedsplassen i Haria etter en anstrengende tur, 14 kilometer med mange naturopplevelser underveis. Så da gjenstod som vanlig å finne en lokal restaurant i sola, og gjett, pilsen smakte like godt her som på de andre stedene vi har vært.

Nå hadde vi tilbakelagt 104 kilometer på de seks etappene. Deretter ble det maxitaxi hjem. Neste gang blir det Haria til Orzola.