Ut på tur…men så var det satt opp forbudsskilt!
Tekst og foto: Terje Jansson
I år er det 30 år siden Marit og jeg kom til Lanzarote for første gang, takket være en firma-leilighet.
Vi har gledet oss hvert eneste år til å komme nedover. Til å begynne med var vi på øya i to uker, som senere ble til seks og åtte uker, og de siste årene ti uker.


Det var en magisk morgen, sol og vindstille, og et deilig turvær, og gradestokken hadde passert 23 grader. Men vel oppe i fjellet ble vi møtt av kjetting og skilt som fortalte at det var forbudt å gå her. Vi så at det allerede var folk som ikke hadde brydd seg om skiltet, så vi la i vei. Det var uforståelig at det skulle være forbudt å gå her.

Da vi nærmest oss den gule nedlagte gården, som nå var en ruin så vi forbudskiltet rundt hele gården. Forståelig nok, gården var jo i ferd med å rase sammen, og kunne være farlig for folk. Og så vi som hadde år etter år sittet ned i solveggen her. Nå holdt vi oss langt unna.

Men vi skulle opp på toppen på 507 meter. Dette ble helt magisk, for vi har aldri opplevd det vindstille her noen gang. Fjellene rundt var finere enn noen gang i det fantastiske lyset. Det var bare å nyyyte!


Det er litt uforståelig at vi ikke skal kunne gå i fjellet her oppe. Det er jo bare å ligge unna gårds-ruinene. Det var nytt av året. Vi var langt fra de eneste i dette området denne søndags formiddagen.