Vulkanske utbrudd på Lanzarote: Hva skjedde egentlig?

På Lanzarote var det voldsomme vulkanske utbrudd fra september 1730 til april 1736, og mindre utbrudd fra juli til oktober 1824. I dag er alt rolig i de vulkanske områdene, men det stiger varm luft opp til overflaten gjennom vulkanske sprekker i lavaen. Dette kan vi selv se og føle i nasjonalparken Timanfaya.

Den glødende og flytende lavaen dekket de mest dyrkbare områdene sør på Lanzarote fra 1730 til 1736. Ingen mennesker omkom på grunn av utbruddene, men flere landsbyer ble begravd av lava og aske, noe som betydde store utfordringer for de som bodde der.

Den katolske presten Don Andrés Lorenzo Curbelo som bodde i landsbyen Yaiza skrev ned i dagboken sin hva som skjedde da de første vulkanske utbruddene kom:

«– På den første dagen i september 1730, mellom klokka ni og ti på kvelden åpnet plutselig jorden seg nær landsbyen Timanfaya, tre kilometer fra Yaiza. Et enormt fjell steg opp fra jordens indre med flammer som kom fra fjellets topp. Flammene stod opp i 19 dager. Noen dager senere dukket det opp et nytt hull i jorden, og en flom av lava ble spredd over landsbyene Timanfaya, Rodeo og deler av Mancha Blanca. I begynnelsen kunne man se lavaen styrte ned fjellsidene som vann, men ganske raskt ble lavaen tyktflytende som honning.

Vulkansk utbrudd på Lanzarote september 1730. Fra heftet med Curbelos dagbok.

Den 7.september kunne folk se en enorm steinformasjon som ble kastet i været fulgt av en tordenaktig lyd. Eksplosjonen fikk lavaen som fløt nordover til å skifte retning, og den begynte å renne nordvestover. Dermed ble landsbyene Maretas og Santa Catalina fullstendig ødelagt.

Den 11.september økte utbruddene i styrke. Fra Santa Catalina fløt det glødende lava mot Mazo og dekket hele området på vei mot sjøen.  Lavaen fant veien vestover, og i seks dager kunne beboerne i nærheten høre voldsomme eksplosjoner. Et stort antall død fisk fløt opp til overflaten i havet, og mye av fisken ble kastet på land. Plutselig ble alt stille, og det så ut som utbruddene hadde stanset.

Men 18.oktober var utbruddene i gang igjen. Tre nye sprekker dukket opp ovenfor landsbyen Santa Catalina. Ut kom det enorme skyer av varm røyk som spredte seg over hele øya, blandet med vulkansk aske, sand og rester av brente gjenstander. Fra røykskyene begynte det å dryppe kokende regn, og dette stod på i ti dager sammenhengende. På grunn av dette døde kyr, geiter og sau i tusentall ute på engene, alle kvalt av den giftige dampen.

30.oktober ble det etterhvert helt stille. To dager senere begynte vulkanene igjen å spy ut røyk og aske i 10 dager. En ny lavabølge ble dannet, men der den fløt var landskapet allerede ødelagt. Den 27.november dukket det opp en stor bølge av flytende lava som i stor fart havnet i sjøen den 1.desember. En ny øy ble dannet i sjøen, og tusenvis av død fisk ble funnet.

16.desember snudde lavastrømmen vekk fra sjøen. Nå la den av gårde sørvestover, og nådde etterhvert landsbyen Chupadero som neste dag var forandret til en landsby i brann. Den lille grenda Vega de Uga og jordbruksområdene rundt ble også raskt ødelagt. 
Nye utbrudd startet opp 7.januar 1731 som igjen gjorde at folk som bodde sør på øya ble rammet, og fortvilelsen var stor.

21.januar dukket et digert fjell opp i sør, men fjellet sank raskt ned i hullet det kom opp fra igjen. Bevegelsene resulterte i voldsomme brak, og snart var hele øya dekket av lavastein og aske. Det ble etterhvert umulig for innbyggerne å bo sør på øya, og de flyktet nordover. 27.januar stilnet det hele av, før det igjen braket løs 3.februar med nye utbrudd som varte i 25 dager.

Den 20.mars ble nye vulkaner dannet med utbrudd som varte i 11 dager.

6.april kom det nye utbrudd i de samme vulkanene, med større kraft enn i mars. 13.april kollapset to store fjellformasjoner i sine egne krater, og laget voldsomme lyder. 1.mai trodde folk at det hele var over, før det dagen etterpå eksploderte på nytt. Nå var landsbyen Yaiza truet.

6.mai ble det plutselig helt stille igjen, og stillheten varte ut måneden. 4.juni revnet jorden igjen ved Timanfaya, og tre nye krater dukket opp med en sånn kraft at befolkningen ble skikkelig redde. Etterhvert «slo» kraterne seg sammen, og en gigantisk elv av lava beveget seg mot havet. Enda et nytt krater dukket opp ved ruinene av Maretas, Santa Catalina og Timanfaya. Et annet krater ved Maso begynte å spy ut hvit røyk, noe folk ikke hadde sett før.

Mot slutten av juni 1731 var alle strendene på vestkysten av Lanzarote dekket av død fisk. I følge befolkningen hadde fisken uvanlige former, et syn som de aldri hadde sett før. I nordvest, synlig fra landsbyen Yaiza brant det frisk fra kraterne mens eksplosjonene fortsatte. I oktober og november økte intensiteten på utbruddene, noe som fikk befolkningen til igjen å bli redde.

1.juledag 1731 ble hele øya rystet av kraftige jordskjelv, sterkere enn noen gang før. 28.desember begynte det å strømme glødende lava ut av et nytt krater. Lavaen beveget seg mot landsbyen Jaritas, som ble totalt ødelagt. Ødelagt ble også San Juan Bautistas kapell nær Yaiza.»

I løpet av denne seksårsperioden fra 1730 til 1736 ble området vi i dag kaller Timanfaya nasjonalpark dannet. De lokale innbyggerne kaller den dag i dag området for «Montañas del Fuego», ildfjellene, med rette.

Området er faktisk ett av de ferskeste landområder i verden, og blir utforsket av vitenskapsfolk for å finne ut hvordan nytt land blir skapt.

Under utbruddene fra 1.september 1730 til 16.april 1736 mistet Lanzarote landsbyene Chimanfaya, Tingafa, Mancha Blanca, Maretas, Santa Catalina, Jaretas, Testeyna, San Juan, Timanfaya, Rodeo og Mazo. I tillegg hadde en tredel av øya blitt til en lava-ørken, et område på omkring 200 km2 hvor øyas beste jordbruksområder en gang lå.

De vulkanske utbruddene skapte 136 nye vulkaner i områdene i nasjonalparken, og 32 vulkaner utenfor parken. I juli 1824 var det mindre vulkanske utbrudd litt lenger nord på øya, i Tiagua-området. Det hele var over i oktober samme år.

Dagboken til presten Don Andrés Lorenzo Curbelo kan kjøpes i suvenir-butikkene på turiststedene på Lanzarote. Dagboka er et lite hefte, og finnes både på engelsk, tysk og spansk.

Den engelske utgaven av Curbelos dagbok

Nasjonalparken Timanfaya er Lanzarotes mest besøkte turistattraksjon. Det kan lønne seg å finne et turselskap som tar deg med inn i parken, for eksempel Low Cost Tours Lanzarote. Da slipper du å tenke på bilkøer som ofte oppstår når «alle» vil inn i parken på samme tid. Low Cost Tours tilbyr engelsk-, tysk-, fransk-og spansktalende guider.

Kø inn til Timanfaya. Foto: CACT

Reiser du med norske reiseselskap som Apollo og TUI tilbyr også disse turer inn i parken med skandinaviske guider.

Kjører du bil selv vil det lønne seg å komme til nasjonalparken før kl.11, eller etter kl.15.