Hvordan ble Lanzarote spansk?

Historiebøkene sier at både romere og fønikere kjente til Kanariøyene allerede i antikken, men øyene ble etter dette helt glemt i Europa. Det var først i 1312 at Lanzarote ble gjenoppdaget av sjømannen Lanzerotto Malocello fra Genoa i Italia, og øya ble oppkalt etter hans navn. I følge historien bodde Lanzerotto på Lanzarote i 25 år, og rester av hans festningsverk er gravd ut på vestkysten av Lanzarote.

Før år 1402 hadde flere europeiske sjømenn besøkt Kanariøyene, og sjøfarerne beskrev etter møter med lokalbefolkningen at de var vennlige og imøtekommende. Befolkningen på Kanariøyene bestod før europeerne kom av guanchere, som mest sannsynlig kom fra nordlige deler av Afrika. Om dette strides de lærde; noen tror de kom over Middelhavet fra Italia, mens andre tror guancherne faktisk kunne være vikinger, fordi de var høye, blonde og hadde blå øyne.

På 1300-tallet var Lanzarote ofte angrepet av pirater og sjørøvere, og det finnes groteske historier om voldtekter, kidnappinger og plyndringer. Lokalbefolkningen på Lanzarote gjemte seg flere ganger i grottene og tunnelene i Cueva de los Verdes nord på øya da piratene kom.

Jean de Béthencourt. Fra Wikipedia

I 1402 hører vi for første gang om en ung adelsmann fra Normandie i Frankrike, Jean de Béthencourt , en ambisiøs erobrer som først fikk avslag fra den franske kongen om å «ta» Kanariøyene. Den spanske kongen sa imidlertid ja, og utstyrte franskmannen med skip og mannskap.
Béthencourt seilte ut fra La Rochelle i Frankrike i mai 1402, og stoppet i de spanske havnene Vivero, La Coruna og til slutt Cadiz på fastlandet for å laste tre og vann. Samtidig hadde Béthencourt hyret to lokale guancher fra Kanariøyene som skulle være tolker så snart de nådde øyene.

Åtte dager etter at Béthencourt  dro fra Frankrike fikk han og mannskapet øye på de tre ubebodde øyene Alegranza, Montaña  Clara og La Graciosa nord for Lanzarote. Først prøvde de å gå i land nord på Lanzarote, men bølgene og de bratte lavaformasjonene gjorde det umulig å gå i land. Skipene ankret opp ved øya Alegranza, og derfra planla Béthencourt og mannskapet hvordan de skulle angripe Lanzarote.
Så snart det ble bedre vær satte de seil igjen, og inntok Lanzarote fra sørenden av øya.

Jean de Béthencourt ventet at de lokale innbyggerne, guancherne skulle yte motstand, men lokalbefolkningen hilste «gjestene» med gaver og vennskap. Grunnen var at lokalbefolkningen i mange år hadde blitt angrepet av sjørøvere og pirater, og de så på Béthencourt og hans menn som en mulig beskyttelse. På grunn av den vennlige mottakelsen tilbød Béthencourt guancherne den spanske stats beskyttelse, noe lokalbefolkningen øyeblikkelig sa ja til.

Det første som de fransk-spanske erobrerne gjorde var å bygge en festning på Lanzarote. Den lå mellom det som i dag er Playa Blanca og Papagayostrendene, og ble kalt Rubicon. Dette er i dag havna Marina Rubicon.

Marina Rubicon i dag

Béthencourt og noen av mannskapet fortsatte videre sørover mot naboøya Fuerteventura. Dette ble en katastrofal tur. Béthencourt hadde feilberegnet lagrene av mat både ombord på skipet og for de som ble igjen på Lanzarote. Det ble mytteri ombord, og det var kaos da han kom tilbake til Lanzarote.
Béthencourt returnerte derfor til fastlandet for å hente flere menn og ikke minst mat. Mens Béthencourt var i Spania ble han av den spanske kongen utnevnt til guvernør av Kanariøyene, og samtidig fikk Béthencourt nytt mannskap, nye båter og ekstra matforsyninger.

Mens Béthencourt var i Spania ble det et voldsomt slag på Lanzarote. Béthencourt hadde utnevnt en mann som het  Gadifa til å lede erobrerne i hans sted på Lanzarote. Gadifa kom i klammeri med en av offiserene, Berthin, og guancherne ble involvert i uenighetene. Det utviklet seg til et regelrett slag, og mange døde på begge sider.

I 1404 returnerte Béthencourt til Lanzarote, og han hadde med seg en mye sterkere hær.
På Lanzarote hadde en av lokalbefolkningen, Guardafia utnevnt seg selv til «konge» av øya. Han og ti medlemmer av hans «regjering» ble arrestert av Béthencourt da franskmannen kom tilbake til Lanzarote. Men Béthencourt ville ha en fredfull øy, og klarte å få alle motstandere til å legge ned våpnene sine. Guardarfia ble døpt i den kristne tro, og fikk det spanske navnet Luis.

Lanzarote var nå den første øya som ble erobret av spanjoler, og var dermed under spansk kontroll med Jean de Béthencourt som guvernør.

Festningen Santa Bárbara i Teguise

Béthencourt slo seg ned i landsbyen Teguise, og der ble også hovedkvarteret for hans nye styre etablert. Det første parlamentet på Kanariøyene ble bygget der, og ikke minst en imponerende festning som «våket» over Teguise, en festning som man kan se og besøke den dag i dag. Den fikk navnet Castillo de Santa Bárbara.

Santa Maria-katedralen i Betancuria, Fuerteventura Foto: Wikipedia Commons

Nå som Lanzarote var erobret, startet erobringen av de andre øyene. Etter å ha innsatt sin nevø Maciot de Béthencourt som «bestyrer» i Teguise på Lanzarote inntok Béthencourt naboøya Fuerteventura i 1408, og grunnla der øyas første hovedstad med navnet Betancuria, oppkalt etter seg selv. Likevel tok det nærmere 100 år før alle Kanariøyene var lagt under spansk styre.

Jean de Béthencourt døde i 1425, og etterlot seg en stor familie på Kanariøyene. Derfor er et av de vanligste etternavnene på øyene den dag i dag Betancort.

Guanchene på Kanariøyene døde ut som befolkningsgruppe etter at europeerne inntok øyene. Europeerne tok med seg sykdommer som blant annet røde hunder, kusma og meslinger, sykdommer som var totalt ukjente for urbefolkningen. Immunforsvaret deres tålte ikke disse sykdommene, og guanchene døde i hopetall.