Nyheter:

Palmene på Lanzarote: Hvem, hva, hvor?

Det finnes flere tusen palmer på Lanzarote. De to vanligste palmetrærne på øya som man kan se overalt er den kanariske palmen (Phoenix Canariensis) og palmen Washingtonia (Washingtonia Filiferia & Robusta).

Den kanariske palmen er fredet, og finnes på alle de kanariske øyene. De vokser sakte, men kan nå en høyde på 20 meter etter ca 100 år. Stammen er tykk, og når bladene skal trimmes kan det skje på forskjellige måter etter hvilken form eierne vil ha treet.

Palmebladene kan bli over seks meter lange, og toppen på palmen er ofte trimmet som en vifte eller en ball.

Det finnes to kjønn av disse palmene. Hann-palmen har gule og hvite blomster, mens hunn-palmen produserer oransje og røde bær-lignende frukt man kan se på våren og sommeren.
Frukten , som kalles támaras ser ut som små dadler, men blir sjelden høstet selv om frukten er spiselig.

Kanarierne setter stor pris på de kanariske palmene, og skal et palmetre fjernes eller flyttes er det strenge lover som skal følges.

De første innfødte på Kanariøyene, guanchene brukte å spise de unge bladene og frukten på palmene. Bladene brukes den dag i dag til å lage kurver, hatter, koster, fiskenett og til og med klær.
På øya La Gomera blir sevjen fra den kanariske palmen brukt når de lager palmehonning. Du kan lese mer om dette lenger ned i artikkelen.

Man kjenner lett igjen de kanariske palmetrærne ved å se på bladene; de er lange og ser ofte ut som en banan. Det beste stedet å studere disse spesielle palmene er i landsbyen Haria, som ligger i de tusen palmers dal nord på Lanzarote.

Washingtonia Filifera palmetre. Foto: L.I

Det finnes to typer Washingtonia-palmer på Kanariøyene. Washingtonia Filifera er mer kjent som den kanariske viftepalmen, men Washingtonia Robusta gjerne kalles den meksikanske viftepalmen.
Disse palmene vokser fort, og får de nok vann kan de bli opp til 25 meter høye, og ser ut til å trives i nærheten av havet.
Begge disse palmetypene har blader som kan bli opp til to meter lange. Den meksikanske palmetypen har en tynnere stamme enn den kanariske utgaven. Begge palmene har små hvite blomster som stikker opp mellom bladene, og får små, brune bærlignende frukter.

Den beste måten å identifiserte en Washingtonia-palme er at blad-viftene ser ut som en åpen hånd.

Den røde snutebillen (Red Weevil på engelsk) er en bille som flere av palmene på Kanariøyene plages av. En hunn-bille kan legge omtrent 300 egg i forskjellige sprekker i stammen på en palme. Etter bare to til fem dager klekkes eggene, og larvene spiser seg videre inn i stammen de neste månedene før de er ferdig utviklet biller.

Snutebillen liker best de unge palmene, hvor stammen fremdeles er ganske myk.
Hele tiden prøver myndighetene på øyene å finne ut hvilke trær som er infisert, og samtidig trimmes palmene slik at det er vanskelig for biller å slå seg til der. Ofte vil en palme som er full av biller tørke ut og dø. Da blir palmen hogget ned og brent.

En av palmene langs omkjøringsveien i hovedstaden Arrecife var så angrepet av biller at den simpelthen knakk og falt over en bil som stod parkert langs veien i mai i fjor. Heldigvis ble ingen personer skadet, men alle palmene langs denne travle veien ble raskt undersøkt for billeangrep.

Palme knakk i mai 2019. Foto: La Voz de Lanzarote

Som nevnt tidligere produserer bøndene på øya La Gomera sirup fra sevjen av de kanariske palmene (Phoenix Canariensis). Sirupen kalles Miel de Palma, palmehonning.

I månedene januar til juni klatrer bøndene opp i palmene og fjerner de fleste bladene fra toppen av palmen. Så lager de et hull helt i toppen av stammen for å lage en åpning for sevjen. Hver natt klatrer bøndene opp i treet igjen og setter ei bøtte under sevjeåpningen. Det er vanlig at det i løpet av ei natt kan opp til ti liter sevje renne ned i bøtta. På dagen stivner sevjen, men neste natt er bøndene oppe i treet igjen, åpner sevjehullet og ny sevje renner ned i bøtta.

Denne sevjen kalles guarapo, og kan bare hentes ut på natten etter som sol og varme ødelegger kvaliteten av sevjen. Tappingen av sevje fra palmetreet er ikke skadelig for treet, og treet fortsetter å vokse normalt når sevjetappingen er over. Så må det gå fire til fem år før treet igjen kan tappes for sevje.

Når sevjen er hentet ut, kokes den i flere timer og blir til en mørk brun søt sirup når den tømmes over i flasker.

Takk til Lanzarote Information for innhenting av fakta og bilder.

Vær
Current weather
Sunrise-
Sunset-
Humidity-
Wind direction-
Pressure-
Cloudiness-
-
-
Forecast
-
-
Forecast
-
-
Forecast
-
-
Forecast